Home » Ole Morten Stagrum (49) ser så frisk ut da vi møttes.

Ole Morten Stagrum (49) ser så frisk ut da vi møttes.

Det sier alle som kjenner han også. Han ser ikke syk ut. Og han liker å være ute i sjarken sin om sommeren, dra på fisketurer og bruke den ville vakre naturen på Kvaløya like vest for Tromsø.

De 15 siste månedene har Ole Morten Stagrum hatt fire store operasjoner i mageregionen, og han venter på resultatene etter siste undersøkelse. Kanskje blir det en femte operasjon. Men først skal han gifte seg med Line. Dagen er fredag den 13. Det er Lines fødselsdag og de har vært sammen i 15 år. Så denne mannen har ikke tenkt å legge inn årene selv om han lever med en kronisk kreftdiagnose.

Det kom så brått på

Sykdommen meldte seg over natta i januar 2011. Han kom raskt til operasjon. Kreftsvulsten lå i overgangen mellom tykk- og tynntarmen og han fikk fjernet noe av begge deler. Så fikk han to dager hjemme og ble akutt dårligere, CRP steg raskt til rundt 500. Sammenføyningen mellom tynn- og tykktarmen var sprukket! Situasjonen var alvorlig, men kom under kontroll på UNN (Universitetssykehuset i Nord- Norge). Han fikk utlagt tarm, gikk ned 15 kilo på en uke og en mental rystelse. Men han hadde nok ikke vært så frisk som han hadde trodd. I 1999 hadde han vært til røntgen for noen ryggproblemer. Da disse bildene ble tatt fram igjen kunne legene se en flekk som da ikke var blitt kommentert. Den hadde ikke vokst siden, men hadde skapt en forgrening til tarmen og skapte akutte problemer.

Å leve åpent med kreft

Vi samtaler om dette mens det surrer ved bordene omkring oss. Ole Morten snakker om sykdommen med kraftig stemme. Dette lever han åpent med også på kafé. Til daglig er han drifts- teknikker i Tromsø kommune og var tilbake i arbeid i oktober i 2011.

Han har bare lovord å si om sin arbeidsgiver. Han kan ikke utføre alle arbeids- oppgavene han hadde før, men det tar arbeidsgiver og kolleger høyde for. Alle er kjent med at han har kreft, naboer og slekt og venner og de er hjertelig velkommen til å høre hvordan det går – når som helst.

Professor Jon Florholmen og spesialsykepleier Renate Meyer ved UNN, setter han også svært høyt. Han er ikke fornøyd med ett og alt, men de kan sine ting. Det har han erfart. Også NAV har han fått god hjelp av. Han er så positiv – og han har et godt lag rundt seg.

Ting tar tid nå

Tarm og magen fungerer ikke helt som før. For et år siden fikk han operert tarmen tilbake og har nå tilnærmet normal tarmfunksjon. Kreftene svinner også fortere enn før og ting tar lenger tid. Det var ikke slik før. Men de to eldste sønnene hjelper med de tyngste løftene – tvillingjentene på 12 og den yngste jenta på 7 bruker tiden på å venne seg til at pappa er syk og litt annerledes enn før.

Montebello anbefales

Ole Morten og Line har vært på Montebello-senteret flere ganger og anbefaler gjerne kursene som er for NET-pasienter framfor de som er mer generelt lagt opp. Her har de fått god veiledning og gode konkrete anbefalinger på mange områder. Ole Morten fikk med seg en epikrise for sin tilstand både psykisk og sosialt. Den er god
å kunne vise fram både til lege eller arbeidsgiver. Han merker at han kan bli litt oppfarende eller irritert nå. Det hadde han ikke for vane tidligere. Det henger sammen med sykdommen.

Ole Morten tenker på at han har fått en kronisk, livsvarig sykdom og vil ha behov for jevnlig oppfølging resten av livet. Han kjenner på usikkerheten ved det. Det er egentlig det verste med sykdommen nå. Der ligger også noe av motivasjonen for å gifte seg nå. Om noe skulle skje, så skal de ha det juridiske rundt familien på plass. Men så skal de også leve i nuet. De skal bestille sydenferie, de skal legge planer og leve normalt som de ville gjort hvis han ikke var blitt syk. Ole Morten tenker mye på familien og anbefaler gjerne familiekurs på Montebello-senteret. Der fikk hele familien hjelp.

Det er godt å fortelle

«Det er godt å fortelle om dette – si: sånn har jeg det. Jeg er en åpen person. Det var godt å være på SAS-hotellet på landskonferansen selv om jeg ikke fikk med meg alt. Det bar rett på UNN da jeg kom hjem igjen. Jeg har hatt mye støtte i å snakke med andre i samme situasjon. Og vi kjenner så godt de som behandler oss her i Tromsø. Det gir også en trygghet.»

Tekst og foto: Per Walle

Artikkelen sto første gang i NETverket 3-2012
(Artikkelen er noe redigert for å passe til blogg formatet. Red. anmerkning)


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: