Home » Pårørende til en med NET-kreft

Category Archives: Pårørende til en med NET-kreft

Deler sine krefterfaringer med andre

 

Petter har NET-kreft.

Da Petter Spolén fikk beskjed om at han hadde kreft i bukspyttkjertelen med spredning til lever og milt, funderte Grethe på hvordan hun skulle snakke med sønnene på 10, 13 og 20 år om at faren var alvorlig syk og snart kom til å dø. Hun tenkte på begravelsen og dødsannonsen – hvordan livet skulle kunne fortsette.

– Vi håper at våre erfaringer kan gjøre det litt lettere for andre som opplever å få kreft, sier Grethe Norøm Spolén.

 

Vi håper at våre erfaringer kan gjøre det litt lettere for andre

deler-sine-krefterfaringer-med-andre-tronder-avisa

Stadig flere nordmenn – og nordtrøndere – rammes av kreft. Samtidig viser statistikken at en større andel overlever kreftsykdommen. Fem og et halvt år etter at Petter Spolén fikk beskjed om at han hadde kort tid igjen å leve, holdt han foredrag sammen med kona Grethe Norøm Spolén. Foto: Tone E. Berg

 

– Tankene kvernet. Jeg holdt på å bli gal. Det siste jeg ville, var å belaste Petter med å snakke om det, forteller Grethe og ser bort på ektemannen.

(more…)

Menn som pårørende, hvilke behov for tilbud og støtte har de?

Erfaringer fra både Kreftforeningen og Utviklingssenter for hjemmetjenester viser at det er flest kvinner som benytter seg av tilbudene som finnes til pårørende i dag. Har menn som pårørende behov for en annen type tilbud enn det som finnes i dag, og i tilfelle hvilke type tilbud og støtte ønsker de? Utviklingssenter for hjemmetjenester i Hamar og Kreftforeningen, ønsker å kartlegge behovene til menn som er pårørende til alvorlig syke. Hva slags informasjon eller tilbud trenger de i hverdagen?
Er du mann (over 18 år) og pårørende, eller kjenner noen som er det, så bruk noen minutter på å svare på undersøkelsen! Siste frist er 31. desember 2015.

Olav har vært pårørende i 30 år

Olav F. Kornberg, pårørende. Foto: Per Walle

Olav F. Kornberg, pårørende. Foto: Per Walle

Olav F. Kornberg er fra Bergen og har i en årrekke arbeidet som seniorrådgiver helse-, miljø og sikkerhet ved Marinebasen Haakonsvern. Olav har vært pårørende i over 30 år. Han er gift med Sølvi som har NET-kreft, og de har en datter. Sølvi hadde mange symptomer før hun endelig fikk sin diagnose.

Pårørende – det kan innebære så mangt

Når en blir kreftsyk rammer det flere. Familie, venner og kolleger blir trukket inn i sykdomsprosessen – i de gode og de vanskelige fasene. De blir utfordret på så mange måter – hva kan vi snakke om, hva kan vi hjelpe med og hvordan kan vi hjelpe så det blir støtte og ikke en belastning for den som er syk. Tove Aga deler her noen av sine tanker om det å være pårørende.

Kunne ikke noen gitt oss råd?

Tove Aga, pårørende. Foto: Per Walle

Tove Aga, pårørende. Foto: Per Walle

Tove Aga (48) og Trond Jørgensen har vært samboere siden midt på 80-tallet og har tre barn sammen. De bor på Kleppstad ca 3 mil vest for Svolvær. Trond, som er politimann, fikk diagnosen i 2009 samtidig som Tove skulle begynne på sin egen 3-årige utdannelse som barnevernspedagog i Harstad. De foregående årene hadde familien hatt flere tunge stunder med sykdom og dødsfall.

(more…)

Å snakke med en pasient – kan det læres?

Det er første gang vi møter pasienter og det er sterke opplevelser.

Jeg får litt frysninger når jeg hører pasienter fortelle. Det er veldig intimt,» sier medisiner- student Julie Bergheim Graff i Bergen. Hennes studievenninne Vilde Grotle er tydelig berørt av møte med pasientene. «Det er jo første gang vi møter pasienter og det er sterke opplevelser. Pasientene er sterke» sier hun. Allerede som første års medisin- studenter har Vilde Grotle og Julie Bergheim Graff hatt mye pasientkontakt.

Medisinerstudentene Vilde og Julie har hatt pasientsamtale med ekteparet Jan og Inger-Mai Skotnes

Medisinerstudentene Vilde og Julie har hatt pasientsamtale med ekteparet Jan og Inger-Mai Skotnes

Medisinerstudenter med nytt fag – pasientkontakt


(more…)

Jeg løper for CarciNor og for NET-kreft

Det gjør vondt nå. Føttene er hovne og såre. Leggene og lårmusklene er stive som stokker.

Joggeskoene smeller i den steinharde asfalten, det stikker i smerte fra fotsålen til langt opp i korsryggen. For hvert steg får jeg tildelt en ny porsjon med smertehelvete. I sidesynet ser jeg at fire kilometeres merke passeres – dette kommer til å bli et reint helvete. Jeg kan i hvert fall regne med to timer til.

iron-carcinor5

Helvete, hvorfor meldte jeg meg på? Hvorfor gidder jeg? Heldigvis vet jeg svaret – og det er ingen fare jeg gir meg ikke.

Pappa fikk kreft da jeg var 20 år, i 2005. Sykdommen til pappa har gjort noe med meg. Jeg innså at alvorlige sykdom kan ramme blindt, det rammer ikke bare de som er i risikogrupper. Samtidig bestemte jeg meg for to ting; å ta vare på hver eneste dag og å ta vare på helsa mi. Det er i all hovedsak slik jeg søker å leve mitt eget liv. Gjennom både mor og far som har alvorlige sykdommer forstår en at livet er skjørt.

Les mer om Fysisk aktivitet som en del av kreftbehandlingen

Ironman Haugesund 70.3 var for meg en måte å teste min egen form, og å gi mosjonsløp en mulighet.

Den viktigste grunnen var likevel å få muligheten til å representere CarciNor og forhåpentligvis gi et personlig lite bidrag i kampen mot kreft.


(more…)