Home » Aktiv med NET » Å leve med kreft: Svenn A. Hansen

Å leve med kreft: Svenn A. Hansen

Svenn A. Hansen (74) gikk med symptomer i mange år, før han fikk NET-kreft diagnosen i 2015. Selv om han tenker litt på sykdommen hver dag, så legger den ingen demper på hverdagen til han og kona Unni. Når Svenn er ute og går tenker han: – Det er nå jeg lever, det er akkurat nå jeg står og ser på denne elva som renner forbi, og da sier jeg til meg selv, jeg må oppleve livet nå!

Svenn Hansen går tur hver dag, gjerne ned til Teinefoss. Foto: Mari Sandvold

Svenn Hansen går tur hver dag, gjerne ned til Teinefoss. Foto: Mari Sandvold

Liker ikke å bli satt i bås!

Da de fikk beskjeden om at det var kreft, sa Unni noe genialt, minnes Svenn. «Vi har levd et godt liv, vi be-høver ikke forandre på noe som helst!» – Du hører jo ofte om folk som skal intensivere livet på en eller annen måte etter å ha fått en alvorlig diagnose. Sånn var det ikke for oss, sier Svenn. Men han og Unni er enige om at de har nok fått et enda tettere forhold etter sykdommen. Like etter at kreft-diagnosen kom, fikk de også den gledelige nyheten om at de snart skulle bli besteforeldre.

Allsidig

Svenn er født og vokst opp i Mandal. Som ung visste han ikke helt hva han ville bli. Det eneste som var sikkert var at han ikke skulle gå på gymnaset, for han var skolelei. Men hva skulle han gjøre da? En dag han satt på biblioteket og bladde i en katalog, sto det om reklametegner. Svenn hadde aldri hørt om dette yrket før, men endte opp på Tegnesskolen i Stavanger. Her hadde de den gangen den mest yrkesrelaterte utdanningen innen reklametegning. Likevel var det vanskelig å få seg jobb etter endt skolegang.

Tilfeldighetene ville at Svenn endte opp i Oslo. Han fikk jobb i et dekora-tørfirma med kun fire ansatte. Til tross for størrelsen hadde de store kunder som blant annet Ferner Jacobsen og Freia på Karl Johan. Svenn jobbet med å lage utstillinger, og dette var en lærerik tid minnes hans. Ikke minst kulissearbeid til Jens Book Jensens sommershow på Saga kino.

Svenn ble værende i Oslo, og kom inn i reklamebransjen. Her jobbet han som reklametegner i åtte år. Så fulgte et år på Formingslærerskolen på Notodden.

På nytt sendte tilfeldighetene han videre, denne gangen til Porsgrunn. Her skulle Svenn være metallærer, men han hadde jo ikke peiling på faget. Den sommeren tok han jobb på et mekanisk verksted i Mandal i seks uker, før han begynte på Grenland folkehøyskole. Etter et år var det tilbake til Oslo og ansettelse i Indremisjonsselskapet som tegner. Etter nok et år bar det tilbake til Grenland og folkehøyskolen. Rektor spurte om han kunne foto og mørkerom. Jo, det kunne han sikkert svarte Svenn, og endte opp med ansvaret. Da var det bare å bruke den sommeren på å lære seg det også.

Etter fire år på Grenland, ble Svenn hentet til Birkeland for å lage en estetisk linje på folkehøyskolen der. Men så viste det seg at det var så mange som hadde søkt på praktisk linje, og rektor lurte på om ikke Svenn kunne tenke seg å ta tresløyd ett år. Han hadde aldri laget et skikkelig møbel i sitt liv, og nå skulle han være lærer, men Svenn tok også den utfordringen på strak arm. Den estetiske linja kom aldri, i stedet ble det til slutt opprettet en reklamelinje hvor Svenn endelig fikk undervist i sitt fag.

I 1985 ble Svenn hentet til Møglestu videregående skole i Lillesand, hvor han underviste i reklame og dekorasjon, samtidig som han fortsatte på folkehøyskolen hjemme på Birkeland. Etter reformen i 1994, ble det 100% med tegning, form og farge. Da skolen fikk Medielinje ble Svenn satt til å un-dervise i grafisk design og nå ble digitale verktøy viktigere enn blyant og pensler. Han valgte å pensjonere seg i 2011, da var han 68.

Svenn Hansen ved arbeidsbordet sitt. Foto: Mari Sandvold

Svenn Hansen ved arbeidsbordet sitt. Foto: Mari Sandvold

Kreativ

Svenn har alltid holdt på med egne kreative prosjekt ved siden av jobb. I starten var det mye akvarell, deretter tegning, linoleumstrykk og datagrafikk. Det har blitt noen utstillinger opp gjennom årene, men Svenn har aldri vært flink eller opptatt av å markedsføre seg selv som kunstner. Han har et behov for å uttrykke seg visuelt, og hvis noen vil kjøpe det han lager, så er jo det fantastisk, men han vil ikke selge bare for å få bedre plass på veggene hjemme, som han sier.

I tillegg har det også blitt mange ulike design- og utsmykningsoppdrag. Siden 2000 har han hatt ansvaret for kulissene til oppsetningen av TusenårsreisenFame, Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen og Høvdingen, som musikkteatergruppa i Birkenes Ungdomslag har satt opp. Den siste ble det 40-50 meter med kulisser som var 2 ½ meter høye. Det hele sto på en seks ganger seks meter dreiescene, som igjen var inndelt i fire forskjellige scener. Det var et styr uten like, minnes Svenn. Alt skulle males separat, for deretter å settes sammen riktig, så vinduer, dører og alt annet kom der de skulle. Alt for mye jobb for en syk mann, hadde Unni sagt. Men det var en god følelse på premieren, da folk måtte fysisk bort og ta på kulissene for å forsikre seg om at noen av detaljene ikke var ekte rekvisitter.

Et annet oppdrag Svenn husker godt var da han skulle designe en fiolett messehakel (et kirketekstil). Sokne-presten i Birkeland hadde kalt inn journalister til kirken, for å presentere fiolettfargen. Han snakket om symbolikken i fargene, at rødt er blodets farge, og blått er himmelens farge. Når en da tenker på fiolett som sammenslåingen av disse to fargene, så er det denne fargen som blir brukt for ettertanke. Det blir en slags dobbelthet, hadde soknepresten forklart. Dagen etter fikk Svenn en telefon fra Fædrelandsvennen. Journalisten på desken forklarte at den utsendte som hadde vært i kirken dagen før var student, og nå ville de bare sjekke opp noe. Du skjønner det, hadde journalisten sagt til Svenn, at studenten hadde skre-vet at fiolettfargen viste kirkens dobbeltmoral. Det ble jo ganske fantastisk, ler Svenn, men det var godt de sjekket det opp.

Før sommeren var Svenn involvert i utstillingen «På smale spor – ei fortelling om Lillesand – Flaksvandbanen» på Birkenes bygdemuseum. Svenn ble hanket inn til å sitte i komitéen, og han var opptatt av å ikke gjøre utstillingen alt for voksent. Hva med å lage en liksom-togbane, var forslaget hans. Han så for seg togskinner og fire nisjer eller vinduer langs ruta som skulle være de fire stasjonene som var mellom Birkeland og Lillesand. Dette resulterte i en unik seks meter lang togtrasé, hvor Svenn laget og malte modeller av stasjonsbyggninger og togbanens broer og steinsettinger.

Tilfeldig

Typisk for NET-kreft er at mange pasienter ofte går årevis med ulike sympto-mer. Svenn var intet unntak. Det startet antakelig rundt år 2000. Han hadde lenge slitt med ubehag, men legene fant ikke ut av det. Hver gang han kom tilbake fikk han samme konklusjon, dette må du nok bare leve med. Det kunne være antydning til magesår, eller irritasjon i tarmen. Til slutt ble han så dårlig i magen, at turnuslegen han kom inn til var fast bestemt på at dette måtte de finne ut av. Svenn ble sendt til CT, for første gang. På bildet var det en liten skygge, men den var vanskelig å tolke. Legen sendte han videre for å ta ultralyd, og da var bildet litt bedre. Men nå hadde Svenn så vondt i magen, at legen var redd for forstoppelse.

Ikke alene, men ensom - illustrasjon av Svenn A. Hansen

Ikke alene, men ensom – illustrasjon av Svenn A. Hansen

Operasjonen ble framskyndet, og i januar 2015 ble Svenn lagt under kniven. Legene hadde nevnt at det kanskje kunne være Crohns sykdom. Under operasjonen sendte kirurgen vevsprøver til patologen. Da beskjeden kom om at det var kreft, fikk legen undersøkt hele tarmen. De kuttet bort 10 centimeter av tynntarmen og fikk med én svulst. I tillegg var det fem andre svulster fordelt på 60 centimeter som de ikke fikk fjernet. I april kom konklusjonen. Legene fortalte at de kunne ta mer, men de måte vente til det var helt nødvendig. Det viste seg at de fem andre svulstene var i den delen av tarmen hvor det meste av næringsstoffer blir tatt opp. Men siden de var langsomtvoksende var det best å vente så lenge som mulig. Paradoksalt har også broren til Svenn fått NET-kreft. Legene opererte bort 1 ½ meter tarm, og han er helt frisk nå.

Etter at Svenn ble pensjonist, har han gått tur hver dag. Det var én av de ting-ene han bare bestemte seg for. Etter operasjonen var han heldig og kom seg raskt på beina igjen. Det første halve året sleit han med diaré, men etter å ha begynt med Creon, fungerer magen stort sett bra. Selvfølgelig er det noen tilbakefall, men sykdommen holder seg stort sett i sjakk. Svenn tar Ipstyl hver tredje uke. I starten satte de den på legesenteret, men Unni tok fort over oppgaven.

Ingen garantier

"Det som er bak", illustrasjon av Svenn A. Hansen.

“Det som er bak”, illustrasjon av Svenn A. Hansen.

Svenn føler ikke at han har forandret seg som person etter at han fikk NET-kreft. Han tenker på sykdommen som mulige, annerledes scenarier i framtida. Men ingen har noen garantier, derfor de jevnlige påminnelsene til seg selv om å leve her og nå. Selv om sykdommen ikke er hovedfokuset i det daglige, så føler både Svenn og Unni litt ekstra på det når han skal inn på kontroll hvert halvår.

Svenn vil ikke bli oppfattet som syk, samtidig som han kan irritere seg over at andre tror at da er vel alt greit siden han ikke har noen problemer? – For meg er det en dobbelthet, sier Svenn. – Du vil at de skal skjønne at du er syk, men du vil ikke at de skal oppfatte deg som syk. Det blir litt som de som sier at de gjerne vil gi til veldedighet anonymt, hvis alle vet at de gjør det!

Svenn viser meg arbeidsrommet sitt. Han forteller at han aldri går ned hit, uten at han på forhånd har tenkt hva han skal jobbe med. For anledningene er det unormalt ryddig her, spøker han. De siste årene har han vært opptatt av datagrafikk, det å koble sammen foto og tegning. Som en følge av kreften var Unni bekymret for at Svenn skulle miste kreativiteten og inspirasjonen. Men det har vel snarere vært tvert i mot. Med NET-kreft kom også sebraen inn i kunsten hans. Da Svenn begynte med sebra-bildene så hadde han ingen tanker om hva det skulle bli til. Men som han sier, «jeg hadde en tanke om at sebrastriper og idéen med sebra helt sikkert kunne brukes til å lage bilder både figurativt og non-figurativt! Det var utgangspunktet.» Svenn har et luksusproblem, for det er så mye han vil lage. Alt fra morsomme ting, til alvorlige ting, prøve ut forskjellige teknikker og så videre og så videre. Det har nok en sammenheng med hva slags person man er, konkluderer Svenn: «Jeg har aldri likt å bli satt i bås!»

Se flere av bildene til Svenn A. Hansen på: www.gallerisvenn.com

 

Tekst og foto: Mari Sandvold

Intervjuet sto første gang i NETverket 4-2017

(Artikkelen er noe redigert for å passe til blogg formatet. Red. anmerkning)


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

Follow on WordPress.com

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Følg CarciNor på Twitter

Ronny Allan - Living with Neuroendocrine Cancer

Awareness of Neuroendocrine Cancer and associated issues. Supporting and helping NET Patients

Laurie Works

Intuitive Tarot Guidance

carcinor.wordpress.com/

CarciNor, for alle som er engasjert i NET-kreft

Kreftforeningens blogg

Sammen skaper vi håp

Beth's Adventures with Neuroendocrine Cancer

CarciNor, for alle som er engasjert i NET-kreft

The Daily Post

The Art and Craft of Blogging

The WordPress.com Blog

The latest news on WordPress.com and the WordPress community.

%d bloggers like this: