Kosthold og ernæring: Ufrivillig vektnedgang

Matlysten kan være nedsatt ved sykdom og ved ulike typer behandling. Av og til øker også sykdommen i seg selv kroppens energiforbruk. Klarer du å bremse eller forebygge vektnedgang, vil det være mer sannsynlig at du beholder mer muskelmasse og kan fungere bedre i hverdagen, i tillegg til å tåle behandling bedre. Også ved overvekt bør rask vektnedgang forebygges.

Elisabeth A. Høisæther, klinisk ernæringsfysiolog ved Rikshospitalet i Oslo. Foto: Mari Sandvold
Elisabeth A. Høisæther, klinisk ernæringsfysiolog ved Rikshospitalet i Oslo. Foto: Mari Sandvold

Opplever du ufrivillig vektnedgang?

  • Be om henvisning til klinisk ernæringsfysiolog hvis du sliter med vektnedgang eller har vanskeligheter med å legge på deg!

En årsak til vektnedgang kan også være såkalt fettdiaré/steatorré. Opptaket av fett i tarmen kan være redusert ved bruk av somatostatin-analoger eller etter kirurgi i mage-tarmsystemet, og dermed tas det også opp mindre energi (kalorier). Avføringen kan i disse tilfeller være løs eller flytende, lys eller grå, volumiøs, illeluktene, flyte på vannet og være vanskelig å skylle ned. Av og til kan man se fettdråper. Spør behandlende helsepersonell om råd og eventuelt om henvisning til klinisk ernæringsfysiolog. Å redusere på fettinntaket vil kunne redusere symptomene. For å bedre opptaket kan du bruke kapsler med fordøyelsesenzymer til måltidene. Startdose kan være 25 0000 enheter før hvert hovedmåltid. Øk dose gradvis til du opplever god symptomlindring. Mange trenger opptil 75-80 000 enheter til hovedmåltidene og en mindre dose til mellommåltider. Alle måltider som inneholder fett , protein eller stivelse bør tas med enzymer. Frukt, bær saft, brus, sukker, honning og godteri som kun inneholder sukker (vingummi etc) trenger ikke enzymer for å fordøyes. Opplever du liten virkning av enzymene bør du prøve å ta syrehemmende medisin hver morgen. Hvis du har hatt redusert opptak av fett over tid kan du ha mangel på vitaminene A, D, E, K og B12. Da trenger du tilskudd for å korrigere mangelen.

 

Årsaker til redusert matinntak

Årsaken til redusert matinntak kan være mange. Både dårlig appetitt, kvalme, smerter, smaksforandringer, svelgevansker, diaré og forstoppelse kan være plager som påvirker matinntaket. Medikamentell lindring eller behandling av smerte, kvalme, diaré og forstoppelse kan være til nytte.

Toalettkort kan bestilles fra sekretariatet. Foto: CarciNor
Toalettkort kan bestilles fra sekretariatet. Foto: CarciNor

 

Sondeernæring og intravenøs ernæring

For noen holder ikke kostråd for å bedre ernæringsstatus. Da kan det være aktuelt å prøve flytende ernæring gitt via en sonde gjennom nese til mage/tarm. Hvis ernæring i tarmen er problematisk, for eksempel på grunn av trange partier i tarmen, kan ernæring gitt rett i blodårene være en løsning. Diskuter dette med helsepersonell.

 

Generelle råd for å øke matinntaket

  • Små og hyppige måltider, gjerne minst 5 måltider i løpet av dagen.
  • Energiholdig drikke kan gi det lille ekstra av energi. Juice, saft, brus og liknende gir energi og karbohydrater. Melk, kulturmelk, drikkeyoghurt, sjokolademelk, milkshake, smoothie med yoghurt, Rett i koppen-suppe med litt fløte og egg, kaffe med melk, kakao og næringsdrikker gir i tillegg protein. Drikk litt til maten, og rikelig i mellom måltidene.
  • Pynt maten med litt frukt og grønt, fargerik mat kan virke mer fristende. Forsøk å gjøre måltidet hyggelig med tente lys, blomster og servietter og trekk litt frisk luft før maten. Fysisk aktivitet kan også skjerpe appetitten. TV, radio eller rolig musikk kan også hjelpe for matlysten.
  • Prioriter å spise energitett mat. Heller mindre mengder grønnsaker som inneholder lite energi. Mat med høyt energiinnhold kan være
  • avocado/guacemole/rømmedip med tortillachips
  • nøtter, toast med margarin/smør og godt med pålegg
  • salte kjeks med ost
  • yoghurt med müsli, ris- eller havregrøt laget på helmelk med smørøye og sukker/kanel
  • hermetisk frukt/bær/fruktkompott med vaniljesaus eller kremdott
  • vaffel eller pannekake med rømme/brunost/syltetøy/annet pålegg
  • ferdigkjøpte desserter/yoghurt som sjokoladepudding, rislunsj, gresk yoghurt med honning
    • hjemmelaget næringsdrikk med melk, yoghurt, egg, bær/frukt/fruktjuice og 1-2 ts olje
  • Berik gjerne maten med nøytral olje (soya, raps el.l.) eller flytende margarin, bruk i yoghurt, grøt, gryteretter, sauser, dressinger etc. Bruk gjerne godt med margarin, majones, majonessalater eller smør på brødskivene, i saus eller på kokte poteter. Annet du kan tilsette mat og drikke for å øke energiinnholdet er fløte, ost, egg, helmelk, rømme.
  • Forsøk å inkludere noe proteinrike matvarer i alle måltider. Dette kan være meieriprodukter som ost, melk og yoghurt, egg, bønner og linser, nøtter, kjøtt og fisk.

 

Fruktfat. Foto: Mari Sandvold
Fruktfat. Foto: Mari Sandvold

Næringsdrikker fra apotek

Disse finnes i mange typer, merker og smaker. Velg gjerne de med tilsatt fiber. Ved lite inntak av kjøtt og fisk kan de ekstra proteinrike næringsdrikkene være en kompensasjon. Det finnes både melkebaserte (som oftest inneholder svært lite melkesukker/laktose) og saftbaserte næringsdrikker. De melkebaserte inneholder mye protein. De saftbaserte er fettfri og noe protein. Spør helsepersonell eller apotekansatte for råd. Ved behov kan lege skrive ut drikkene på blå resept og søke HELFO om refusjon.

 

Råd mot kvalme

  • Drikk godt med væske med frisk smak og gjerne kullsyre, drikk litt av gangen og gjerne mindre til måltider og mer i mellom måltidene. Prøv for eksempel kullsyreholdig vann blandet med fruktjuice eller juicebasert næringsdrikk fra apotek, isvann med sitron og eventuelt med noen skiver fersk ingefær, iste, brus, sportsdrikker, saft og ingefærøl. Du kan også fryse ned juice og andre drikker til is.
  • Å spise små og hyppige måltider er ekstra viktig ved kvalme. Litt er alltid bedre enn ingenting! Både for store måltider og tom mage kan øke kvalmen. Start dagen med litt drikke og kjeks, knekkebrød eller sprø frokostblanding som f.eks. corn flakes eller havreputer med melk, juice eller yoghurt.
    • Kald og mild mat lukter og smaker mindre og kan være lettere å få i seg ved kvalme, eksempelvis reker, kald fisk eller kjøttpålegg, salat, laksemousse, frukt, kalde desserter, yoghurt og cottage cheese. Salt, tørr eller syrlig mat kan tåles bedre, for eksempel saltstenger, potetskruer, salte kjeks, flatbrød, ristet brød/loff etc.Fet mat, stekt mat, varm mat og sterkt krydret mat kan forverre kvalme.
  • Avled gjerne oppmerksomheten ved å spise sammen med andre, høre på radio, musikk eller å se på TV.
  • Sørg for frisk luft og unngå sterk matlukt i rommet du skal spise.

 

For flere råd og oppskrifter, se Kreftforeningen sin hjemmeside hvor du kan laste ned informasjonsheftet «Matlyst og smak».

Temaet i neste NETverket er vitaminer og mineraler.

 

Tekst: Elisabeth A. Høisæther, klinisk ernæringsfysiolog ved Rikshospitalet i Oslo.

Intervjuet sto første gang i NETverket 3-2016

(Artikkelen er noe redigert for å passe til blogg formatet. Red. anmerkning)

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s